tirsdag 24. juli 2012

Mann siktet for voldtekt av 5-åring

En mann i 20-årene er pågrepet og siktet for voldtekt av ei fem år gammel jente i Rogaland.
Etter det Rogalands Avis kjenner til, skal voldtekten ha skjedd i Sola kommune.

Politiet pågrep mannen i forrige uke, og han har siden sittet i varetekt.

- Jeg kan bekrefte at det er en relasjon mellom de to, og at det ikke er en overfallsvoldtekt. Vi regner saken som nærmest ferdig etterforsket, både taktisk og teknisk, opplyser politiadvokat Øyvind Haukland i Rogaland politidistrikt til avisen.

Utover dette er politiet sparsommelig med opplysninger rundt saken.

Hentet fra: vg.no
Alv A. Dahl

mandag 23. juli 2012

I enkleste laget

Av en kinodokumentar forventer man helst noe mer enn denne typen nøktern gjengivelse.

Gikk du glipp av konserter du gjerne skulle ha opplevd under Risør kammermusikkfestival sist sommer, får du en ny sjanse til å oppleve virtuosene gjennom konsertfilmen Kammermagi.

Men har du håp om å oppleve mer enn konvensjonelle konsertopptak, ispedd helt korte, overfladiske intervjusekvenser, er ikke dette stedet.

Kammermagi har ingen overordnet vinkel, ingen fortellermessige grep eller filmatiske finesser, ut over å ærbødig formidle videre hvor fint det er på festival i Risør.

Men filmen har jo musikken, utdrag fra syv konserter som selvsagt er en formidabel attraksjon i seg selv, og gir dessuten anledning til å dvele ved Leif Ove Andsnes’ fingerslag eller studere hvordan ansiktsuttrykkene følger Henning Kraggeruds bue. Men filmen tar deg ikke dit omtalen lover, et skritt tettere på utøvere og arrangører.

Det hele er i overkant enkelt og konvensjonelt utført, og uten noen bærende idé utover den høflige begeistringen for musikere på høyt nivå og arrangørene som inviterer dem, og ønske om å gjengi det uten forstyrrelser.

Det blir med postkortaktige snutter som aldri nærmer seg sjelen og atmosfæren denne festivalen er berømt for. Den må man nok fortsatt til Risør for å oppleve.

Hentet fra: osloby.no

Alv A. Dahl

søndag 22. juli 2012

Slik skal Romney peke ut den perfekte visepresidentkandidaten

Spørreskjemaer, utgivelse av finansielle dokumenter og flere intervjuer er noe av det potensielle visepresidentkandidater må gjennom. 

Spørreskjemaet dykker også dypt ned i kandidatenes profesjonelle og private liv. Det finnes spørsmål om både nåværende og eventuelle tidligere ektefeller, samt nære familiemedlemmer.

De har også måtte levere en mengde dokumentasjon til kampanjen, spesielt om skatt – noe som er langt mer enn hva presidentkandidaten selv har måttet offentliggjøre.

For visepresidentkandidatene begynner prosessen med en telefon fra Romney, etterfulgt av en ny telefon fra Beth Myers, som sammen med Romney leder søket etter den rette visepresidenten.

Kandidatene må også fylle ut et skjema som gjør at Romney og hans team kan hente ut finansielle dokumenter og bakgrunnsinformasjon.

En gruppe advokater er så ansvarlig for å vurdere hver kandidat.

Bruker to sett fly og to sett rullebaner

Mange er involvert i selve prosessen, men undersøkelsene gjøres av separate team, slik at det bare er Romney og Myers som til enhver tid har tilgang til hele bildet.

På slutten av hver dag returneres konfidensielt materiell, som for eksempel selvangivelsen, til et hvelv i hovedkvarteret for Romneys valgkampanje i Boston.

For å holde rykter om hvem Romney tar kontakt med på en armlengdes avstand, har kampanjen vurdert å ta i bruk to sett fly og to sett rullebaner for å forhindre spekulasjoner.

Det har vært vanlig at republikanske presidentkandidater annonserer sin visepresidentkandidat i forbindelse med partiets landsmøte, som i år avholdes 27.-30.august.

Men noen av Romneys rådgivere har hintet om at Romney kan komme til å bryte den sedvanen, ved å utpeke sin visepresidentkandidat i god tid før årsmøtet, skriver New York Times.

Årsaken er rett og slett at meningsmålingene for øyeblikket viser at det er svært jevnt mellom Romney og president Obama, og en visepresidentkandidat som blir godt mottatt av velgerne kan styrke Romneys kandidatur.

Flere visepresidentkandidater

Mens man venter på at Romney skal lette på sløret, har donorer, tillitsvalgte i partiet og innflytelsesrike partipolitikere, forsøkt å legge press på ham for at han skal velge deres favoritt.
For eksempel skal Karl Rove, Jeb Bush og senator Mitch McConnell ha ønsket seg Senator Marco Rubio.

Men flere andre navn blir også nevnt. Nettstedet Politico har satt opp en liste over potensielle kandidater, som inkluderer Rubio.

Spørreskjemaet dykker også dypt ned i kandidatenes profesjonelle og private liv. Det finnes spørsmål om både nåværende og eventuelle tidligere ektefeller, samt nære familiemedlemmer.

De har også måtte levere en mengde dokumentasjon til kampanjen, spesielt om skatt – noe som er langt mer enn hva presidentkandidaten selv har måttet offentliggjøre.

For visepresidentkandidatene begynner prosessen med en telefon fra Romney, etterfulgt av en ny telefon fra Beth Myers, som sammen med Romney leder søket etter den rette visepresidenten.

Kandidatene må også fylle ut et skjema som gjør at Romney og hans team kan hente ut finansielle dokumenter og bakgrunnsinformasjon.

En gruppe advokater er så ansvarlig for å vurdere hver kandidat.

Bruker to sett fly og to sett rullebaner

Mange er involvert i selve prosessen, men undersøkelsene gjøres av separate team, slik at det bare er Romney og Myers som til enhver tid har tilgang til hele bildet.

På slutten av hver dag returneres konfidensielt materiell, som for eksempel selvangivelsen, til et hvelv i hovedkvarteret for Romneys valgkampanje i Boston.

For å holde rykter om hvem Romney tar kontakt med på en armlengdes avstand, har kampanjen vurdert å ta i bruk to sett fly og to sett rullebaner for å forhindre spekulasjoner.

Det har vært vanlig at republikanske presidentkandidater annonserer sin visepresidentkandidat i forbindelse med partiets landsmøte, som i år avholdes 27.-30.august.

Men noen av Romneys rådgivere har hintet om at Romney kan komme til å bryte den sedvanen, ved å utpeke sin visepresidentkandidat i god tid før årsmøtet, skriver New York Times.

Årsaken er rett og slett at meningsmålingene for øyeblikket viser at det er svært jevnt mellom Romney og president Obama, og en visepresidentkandidat som blir godt mottatt av velgerne kan styrke Romneys kandidatur.

Flere visepresidentkandidater

Mens man venter på at Romney skal lette på sløret, har donorer, tillitsvalgte i partiet og innflytelsesrike partipolitikere, forsøkt å legge press på ham for at han skal velge deres favoritt.
For eksempel skal Karl Rove, Jeb Bush og senator Mitch McConnell ha ønsket seg Senator Marco Rubio.

Men flere andre navn blir også nevnt. Nettstedet Politico har satt opp en liste over potensielle kandidater, som inkluderer Rubio.

Ohio-senator og tidligere budsjettdirektør i Det hvite hus, Ron Portman, antas å være blant de heteste kandidatene. Han skal nylig ha vært i møter med Romneys rådgivere.

En annen av favorittene er tidligere guvernør i Minnesota, Tim Pawlently. Han var også med i kampen om å bli republikanernes presidentkandidat, men måtte kaste inn håndkledet tidlig. I forbindelse med sin egen valgkamp pådro seg han en gjeld, som han i etterkant fikk hjelp av Mitt Romney til å bli kvitt.

New Jersey-guvernør Chris Christie kan være et godt valg for Romney. Han har flere velstående støttespillere, og om Romney velger ham kan det bety mer penger til Romneys valgkamp.

Virginia-guvernør Bob McDonnel blir også pekt på som en mulig visepresidentkandidat, selv om hans allierte ikke tror at Romney kommer til å utpeke ham.

Paul Ryan er en ung stjerne i det republikanske parti, og er en av partiets beste pengeinnsamlere. Han skal også være blant dem Romney vurderer.

To kvinner blir også nevnt. Den ene av dem er New Hampshire-senatoren Kelly Ayotte. Hun har ikke den samme nasjonale appellen som mange av de andre kandidatene, men Romneys kone har tidligere hintet til at han kan komme til å velge en kvinnelig visepresidentkandidat. Og Ayotte er den eneste kvinnen på listen over kandidater som ser ut til å bli vurdert nøye.

Den andre kvinnen Politico trekker fram er langt mer kjent, og anses som et «wildcard». Det er tidligere utenriksminister Condoleezza Rice. Det var nettsiden Drudge Report trakk frem henne som en potensiell kandidat.

Uansett hvem det blir har Romney et viktig arbeid foran seg for å finne den best egnede kandidaten.

Hentet fra: aftenposten.no
Alv A. Dahl

lørdag 21. juli 2012

Skjær i festivalsjøen

Festivalsommeren er i gang, men vil den vare evig?

SAMRÅD: Kulturminister Anniken Huitfeldt har vært en flittig gjest ved Moldejazz og har de siste dagene både åpnet jazz- og teaterhuset Plassen, delt ut priser og holdt festivalsamråd med flere festivalledere i romsdalsbyen. Her er hun under Plassen-åpningen sammen med bl a Moldejazzsjef Jan Ole Otnæs (t.v.), byggekomiteleder Per Øverbø, Arne Nøst og tidligere sjef for Teatret Vårt,  Carl Morten Amundsen, og Edvard Hoem (under sperrebåndet). FOTO: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET MED SOMMERÅRVISS sikkerhet ruller festivalbølgen over landet, denne uka med Moldejazz som både skumtopp og dønningdrønn. I går inviterte kulturminister Anniken Huitfeldt til festivalsamråd i Rosenes By, og en håndfull festivalledere fikk fortalt Kulturløftets vokter om hvor festivalskoen trykker hardest, både i vertsbyen med sine jazz- og litteraturfestivaler, i festspillbyen Harstad og ikke minst i Oslo, hovedstaden som kombinerer en stor, mangefarget festivalflora med en kulturpolitikk som er usynlig for de fleste og uforståelig for de få som mener å kunne identifisere den.

STATSRÅDENS formiddagssamråd på Hotel Alexandra kom uheldigvis til å programkollidere med gitaristen John Scofields mesterklasse i Bjørnsonhuset, så noe øyen-og-ørevitneberetning fra samrådet står ikke å lese i denne spalte.

Men det opplyses at de tilstedeværende festivallederne — de fleste av dem fra jazzfestivaler — særlig ønsker seg en styrking av de flerårige støtteordningene, noe som vil gjøre det mulig å øke antallet bestillingsverk.

Fra festival- og musikerhold kom det også ønske om mer penger til å sende bestillingsverkene ut på turné, slik at den kunstneriske kvitteringen for skattepengene kan nå flest mulig. Det er jo en vakker tanke, som riktig nok krever enda noen flere skattekroner.

Men så lenge vi lever i annerledeslandet der oljeformuen yngler kjappere enn John Scofield kan trylle ut kromatiske skalaer, er ikke dét så mye å lage noe nummer av.

FRA TID TIL ANNEN reises det spørsmål om Norge nå holder seg med for mange festivaler som skal konkurrere om festivalstøttepotten, både den offentlige fra stat, fylker og kommuner og den private sponsorgenererte.

Hvem som svarer ja og hvem som svarer nei avhenger gjerne av den festivalhierarkiske posisjonen til svareren.

Uansett kan vi iallfall observere at konkurransen om kronene foreløpig ikke har avfødt noen «festivalkrig». Litt murring om sjangerdefinert forfordeling av støttemidler og manglende anledning til å utfordre knutepunktinstitusjonene statusen har forekommet, men alt i alt virker den norske festivalfloraen å adlyde et slags «live and let live»-prinsipp: Hver enkelt festival sørger for seg og sitt publikumstilfang som best den kan, og lar de andre holde på med sitt.

HVOR LENGE IDYLLEN kan opprettholdes, er et annet spørsmål, og først og fremst knyttet til publikumsoppslutning.

Hvor lenge vil selve festivalopplevelsen kunne konkurrere om et stadig mer kravstort publikums fritid og penger?

Det er dyrt å dra på festival, og hvor lenge vil det finnes mange nok norske og utenlandske artister med så stor appell at et stort nok publikum vil prioritere festivalbesøk for å oppleve dem, framfor å hive seg på en sydenferie, ta en New York-weekend eller gi etter for andre fristelser til sammenliknbar prislapp?

DET FINNES noen festivalskjær i sjøen, og én sak er sikker: Hvis publikum skulle svikte festivalene, kan ikke all verdens kulturløft, kulturløfter eller tilskuddsøkninger redde dem. Den tanken må stadig ettertenkes av både festivalarrangører og alle andre som ber om festivalpublikumets tid og penger. 

Hentet fra: dagbladet.no
Alv A. Dahl

fredag 20. juli 2012

Europeisk bilindustri sliter, dermed blir bilene billigere

SER MØRKT UT: Fiat-konsernet er et av konsernene som sliter mest i det europeiske markedet. Foto: FIAT.(Dagbladet): Europas bilindustri kommer seg gjennom vanskelige tider med blandet hell.

Mens merker som Volkswagen, Audi, og Porsche viser sunnhetstegn på det globale markedet, er det langt verre stilt med deres kollegaer lengre sør.

Lav kapasitetsutnyttelse

Verdens bilindustri sett under ett fortsetter å være en vekstindustri, men situasjonen i deler av Vest-Europa en ganske annen, ifølge en studie gjort av AlixPartners.

Rapporten konkluderer med at 40 prosent av fabrikkene ligger under sitt finansielle breakeven-nivå, med andre ord at de bruker mer penger enn de tjener.

For å gå i null økonomisk er de avhengig av en kapasitetsutnyttelse i størrelsesorden 75-80 prosent.

Fabrikkene med lavest kapasitetsutnyttelse finner man i Frankrike, Italia og Spania, men også i markeder som Russland og Tyrkia.

Selskapene som gjør det best er europeiske premiummerker og lavkost-produsenter fra Korea.

Dermed ligger det an til nok en nedtur for en industri som allerede har hatt en tøff tid de siste årene.

PSA kutter

PSA-konsernet som består av Peugeot og Citroen taper halvannen milliard kroner hver måned, og nå stenger de fabrikken i Aulnay utenfor Paris. 6500 mennesker mister jobben, skriver svenske SVD-Næringsliv.

- En krigserklæring, raser fagforeningen til Peugeot.

Italienerne sliter

Fiat har nær halvert salget i hjemmemarkedet Italia de siste ti årene, fra vel en million biler til 550 000. På det europeiske markedet har andelen deres sunket fra 13 til seks prosent.

Dermed vurderer de å stenge nok en fabrikk, etter å ha stengt en på Sicilia i fjor.

I løpet av årets seks første måneder solgte Fiat 328 000 biler i Europa, det er en andel på kun 4,8 prosent.

Ifølge årets første kvartalsrapport, hadde de et underskudd på 273 millioner euro etter skatt.

Billigere biler

Et av resultatene av krisen er prisavslag på nye biler.

- Et prisavslag på 2400 euro per bil er for tiden gjennomsnittet i Tyskland, ifølge Stefano Aversa i AlixPartners.

- På lang sikt må produksjonen i Europa bli tilpasset etterspørselen igjen. Først da vi volumprodusenter (som Fiat og PSA; journ. anm) bli innbringende igjen, fortsetter han.

I Norge har de ingen situasjonsspesifikke tiltak i forhold til situasjonen som AlixPartners skisserer.

- Uavhengig av situasjonen i Europa kjøres det kampanjer på biler kontinuerlig her i Norge. Særlig på nye modeller kjøres det introkampanjer, det er jo vanlig for de fleste produsenter, sier Ranveig Sønju hos Citroën Norge.

Volumprodusenter under press

Fiat og PSA sliter blant annet fordi de opplever press både fra premiummerkene og de billigere asiatiske produsentene.

Merker som Dacia, Hyundai og Kia angriper nedenfra, og premiummerker som Audi, BMW, og Mercedes posisjonerer seg med nye modeller i markedssegmenter som tradisjonelt har vært dominert av Fiat og PSA.

Mens BMW hadde et overskudd på 11,4 prosent i fjor, og Hyundai over 10 prosent, klarte volumprodusentene så vidt å holde hodet over vannet, eller tapte penger.

Utfordringer

Som alltid er utslippskrav en utfordring for bilprodusentene, men målet om 130 gram CO2 innen 2015 ser ut til å være innenfor rekkevidde. 95 gram innen 2020 er derimot fortsatt heller usikkert. Det tilsvarer et snittforbruk på 0,36 l/km.

Teknologikostnadene per bil vil helt klart øke, og ikke minst vil utviklingsbudsjettene trenge en solid utvidelse.

Hvorvidt konsumentene vil akseptere å ta den regningen er det ingen som kan si noe sikkert om.

Strømlinjeforming

Deling av plattformer mellom ulike modeller er etter hvert blitt en ganske vanlig strategi for å spare kostnader.

Innsparingene for selskaper som allerede utnytter dette i stor grad har vært i størrelsesorden fire prosent av variable kostnader, 30 prosent av investeringer og 55 prosent av utviklingskostnader.

Studien fra AlixPartners viser at modeller som deler plattform sannsynligvis vil øke dramatisk over de neste årene, og at deler som passer i flere modeller med samme plattform, kan øke til så mye som 70 prosent innen 2014.

Nedgang i salget

I 2007 ble det solgt 16,8 millioner biler i Europa. I år forventes salget å ligge på 13,5 millioner, ned en million fra fjoråret.

AlixPartners konkluderer med at vi må vente til 2020 med å se salget klatre over 16 millioner nok en gang.

Hentet fra: dagbladet.no
Alv A. Dahl

torsdag 19. juli 2012

Angrep kjæresten med brun saus fordi hun leste pornobok

TYDDE TIL SAUS: Raymond Hodgson syntes det var så ille at kjæresten leste «Fifty Shades of Grey» at han møtte opp på døra hennes med en flaske brun saus. Foto: AP.«Fifty Shades of Grey» vekker sterke følelser.

(Dagbladet): Den 25. juni i år fant Raymond Hodgson fra britiske Carlisle ut at kjæresten Emma McCormick hadde lest utdrag fra den erotiske bokserien «Fifty Shades of Grey», melder the Telegraph. De to hadde vært kjærester i fire-fem år, men begge bodde fortsatt hos foreldrene sine.

En krangel brøt umiddelbart ut fordi Hodgson mente bøkene var «usmakelige», «pornografiske», og at det ikke sømmet seg å lese dem.

Et sausete angrep

Krangelen eskalerte dagen etter. Og da McCormick blandet inn private anliggender i bokdiskusjonen rant begeret over for Hodgson. Han møtte opp hjemme hos henne med en flaske brun saus i hånda.

McCormick prøvde å lukke døren i ansiktet hans, men da snek han inn foten i dørkarmen, klasket til henne i ansiktet og sprutet henne ned med den brune sausen.

Gikk til retten

McCormick tok saken til retten:

- Hun sier sausen sved i øynene og tilgriset veggen hennes, som hun måtte vaske etterpå, sier Hogdsons forsvarer, Malcolm Dodds. 

Selv om paret er venner nå, endte krangelen tragisk for Hodgson. Han ble dømt til husarrest fra 18.00 til 08.00 hver kveld i seks uker, og seks måneders betinget fengsel. 

Voldsepisoden er ikke den eneste merkelige tingen som har skjedd siden den erotiske romanserien «50 Shades of Grey» nådde toppen av bestselgerlistene i vinter.

Klassisk sadomusikk

Som en følge av den erotiske bokfarsotten har det 40 deler lange renessansekorstykket «Spem in Alium» kapret førsteplassen på den britiske klassisk musikk-lista.

«Spem in Alium» (eller «Håp i alle andre» på norsk) spilles nemlig i en sentral scene tidlig i boka. Nærmere bestemt når Christian Grey, multimillionæren som skildres i bokserien med en greie for sadomasochistisk sex, underkaster seg bøkenes heltinne for første gang. 

Og nå kan det altså se ut som at det britiske publikummet strømmer til for å gjenskape stemningen fra sadoscenen.

Klassisk sex appeal

Kunstkommentatoren Chloe Veltman hevder plasseringen av «Spem in Alium» i «Fifty shades ...» kan være en banebrytende ny måte å markedsføre klassisk musikk på.  

- Med lur produktplassering kan den klassiske musikkindustrien klare å benytte seg av «sex appeal» uten å måtte ty til bare skuldre på CD-covere (som - la oss være ærlige - ikke gjør en spesielt stor forskjell på salgstallene uansett).

Dette potensialet har formodentlig forfatteren E.L. James allerede sett: hun har publisert et soundtrack til boka på nettsiden sin, så leserne kan nyte «Fifty Shades of Grey» med flere sanser.

Lista spenner fra kjente og kjære navn som Bruce Springsteen, Kings of Leon og Damien Rice, til den nevnte «Spem in Alium» og et preludium av komponisten Chopin.

Stod på sitt

Bøkene gis ut i Norge til høsten, og Siv Jensen har kastet seg over den engelske versjonen allerede.

Men Raymond Hodgson vil ikke la seg rokke verken av domsfellelsen eller suksessen, selv om han ifølge advokaten sin ser at sausesprutingen virker «dum» i ettertid.

På spørsmål i retten om hva han mente om «Fifty Shades of Grey», sa han at fenomenet var «galt».

Og hvorfor han valgte å angripe med saus?

- Jeg ville vise henne hva «saucy» (les: uforskammet, dristig) virkelig betyr, sa Hodgson i retten.

Hentet fra: dagbladet.no
Alv A. Dahl

onsdag 18. juli 2012

1 av 2 sjekker jobbmail i ferien

Selv om ferien er her for fullt, klarer halvparten av oss ikke å rive oss helt løs fra jobben.
En ny undersøkelse gjennomført av NextGenTel viser at halvparten av alle yrkesaktive nordmenn sjekker jobbmailen daglig eller av og til - selv når de er på ferie.

- Dette er et høyt tall, og viser at ny teknologi visker ut grensene mellom jobb og fritid. Vi har jobben med oss på innerlommen enten vi ligger på stranden eller går i fjellet, sier direktør for marked og kommunikasjon i NextGenTel, Morten Ågnes.

- Sjekker et par ganger om dagen

Selv når de er på ferie er det enkelt å få tak i ledere innenfor næringsliv og poltikk, viser en uhøytidelig test gjennomført av Aftenposten. Når Aftenposten sender ut en e-post for å teste reaksjonstiden, går det kort tid før vi får svar:
- Jeg ser (selvsagt) over mailen et par ganger om dagen i ferien, men bruker kun noen minutter på det, skriver en ferierende NHO-president Kristin Skogen Lund til Aftenposten i en e-post.

Kvinner tar seg fri

Det gjør også mange av oss; undersøkelsen viser at mens 30 prosent av nordmenn i arbeid sjekker jobbmailen hver eneste dag i ferien, oppgir 25 prosent at de sjekker den «av og til».
Ifølge undersøkelsen kan det se ut som om det er kvinner som vil komme mest uthvilte tilbake på jobb etter ferien. Mens flertallet av menn svarer at de vil sjekke jobbmailen daglig i ferien, svarer overvekten av kvinner at de tar fri fra jobbmailen.
- Det kan se ut som om menn har vanskeligere enn kvinner for å melde seg ut fra jobben. Menn føler muligens større ansvar for å følge med selv om de er på ferie, sier Ågnes.
Ordfører i Oslo, Fabian Stang, er ifølge hans politiske rådgiver på seiltur og utenfor dekning når Aftenposten sender ut mail, og er derfor noe tregere til å svare. Men etter et knapt døgn tikker følgende melding inn:

Fabian på ferie

- Ja, jeg må jo sjekke e-posten for å sjekke om Aftenposten sjekker om jeg sjekker den, skriver Stang fra sin mobiltelefon.
Ordføreren har likevel ordnet med at en del av mailen hans betjenes av ordførerens kontor i Oslo mens Stang selv er på ferie.
Det er aldersgruppen 30 til 44 år som peker seg ut som de aller ivrigste på mailfronten, og 28 prosent i denne aldersgruppen sier de sjekker e-posten daglig. Oslo og Østlandet forøvrig peker seg klart ut som de regionene der mailing er mest populært i ferien.
Venstre-politiker Abid Q. Raja er kjapp på mail-avtrekkeren selv i ferien. Knappe en og en halv time etter at Aftenposten sender ham e-post, tikker følgende melding inn:
- Klart vi nordmenn alltid er på nett! svarer han fra sin iPhone.

Har koplet av

Også konserndirektør i Telenor Norge, Berit Svendsen, svarer på Aftenpostens mail etter fire og en halv time.
- Jeg følger med på mail hele ferien, skriver hun «sendt via Telenors suverene dekning» ifølge e-posten.
Men ikke alle sitter klistret til telefonen eller pc-skjermen i ferien: DnB-sjef Rune Bjerke, utviklingsminister Heikki Holmås, Fiansavisen-redaktør Trygve Hegnar og Børsen-direktør Bente A. Landsnes hadde koplet fra og svarte ikke på Aftenpostens henvendelse.

Hentet fra: aftenposten.no

Alv A. Dahl